Guide til ARP - Aktivitets- og redegjørelsesplikten
Er din bedrift klar for den nye norske loven? Alt du må vite om den utvidede Aktivitets- og redegjørelsesplikten
Hva er ARP? En rask introduksjon
Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) er en del av likestillings- og diskrimineringsloven og stiller krav til hvordan arbeidsgivere skal hindre diskriminering og fremme likestilling på en systematisk og planmessig måte.
Rapporteringsplikt: ARP-rapporten skal styregodkjennes, og legges ved i årsberetningen til årsrapporten. Under kan du se hvem som er rapporteringspliktige.
Hvem må rapportere?
Her er en oversikt over alle som er rapporteringspliktige:
Slik jobber du med ARP
Om rapporteringsprossesen:
ARP-rapporten er omfattende fordi arbeidsgiver både er pliktig til å avdekke om det er kjønnsforskjeller på lønn, stillingsprosent og uttak av foreldrepermisjon, men også alle diskrimineringsgrunnlag som arbeidsgivere ikke nødvendigvis sitter på informasjon om. For eksempel skal du kartlegge om det finnes risiko for diskriminering på grunnlag av etnisitet, funksjonsevne, graviditet, seksuell legning, kjønnsidentitet og -uttrykk, religion, livssyn og kombinasjoner av disse.
Bufdir anbefaler en firestegsmodell for å jobbe systematisk med likestilling:
1. Undersøke og kartlegge tilstand for likestilling
2. Analysere årsaker
3. Iverksette tiltak basert på de viktigste funnene
4. Vurdere resultatene, evaluere og gjøre punkt 1 på nytt.
Mulighet for å kombinere arbeid og familieliv
[Les mer] ESG og den nye globale megatrenden →
Bevisstheten rundt sosial bærekraft ("s"en i ESG) vokser stadig i forbindelse med selskapers bærekraftsarbeid. Finn ut hvorfor norske selskaper burde se på ARP og tilsvarende lovkrav som noe positivt å flette inn i den overordnede forretningsstrategien.
Del 1: Aktivitetsplikten
Faktisk tilstand for kjønnslikestilling i virksomheten.
I Del 1 av ARP-rapporten skal du redegjøre for forskjeller mellom kvinner og menn.
Hvert år skal du legge frem data om:
1) Kjønnsbalanse totalt i virksomheten
2) Midlertidig ansatte
3) Deltid og ufrivillig deltid
4) Uttak av foreldrepermisjon
Lønnsforskjeller
Lønnskartlegging er et område som oppleves spesielt komplisert for arbeidsgivere, da de er pålagt å kartlegge om selskapet gir lik lønn for arbeid av lik verdi. Selv om det kun er pålagt å gjøre lønnskartlegging annethvert år, anbefaler vi å gjøre dette også på årlig basis.
Annethvert år skal du legge frem data på lønnsforskjeller:
Del 2: Redegjørelsesplikten
Hvordan er likestillingsarbeidet systematisert?
I Del 2 skal du skrive om hvordan selskaper jobber med mangfold og inkludering, hvilke mål som er satt, hvilke risikofaktorer og hindre for likestilling du kan identifisere innenfor gitte områder, samt hvilke tiltak som er iverksatt for å forbedre like muligheter sett fra et bredere mangfoldsperspektiv.
Den skal blant annet inneholde en beskrivelse av:
Publisering av rapporten
Når? Hvor? Hvordan?
Rapporteringen gjelder for det inneværende regnskapsåret
Du skal ikke sende rapporten noe sted:
Gjennom den nye bestemmelsen i §26c må styret sørge for at lovgivningen for aktivt likestillingsarbeid blir oppfylt i samsvar med loven.
Hva skjer dersom rapporten er ufullstendig?
Da vil virksomheten bli bedt om å rette opp eller utdype mangler i rapporten. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har mandat til å klage til Diskrimineringsnemnda.
Lønnskartlegging
Slik gjør du det:
Hovedprinsippet med lønnskartleggingen er at den skal avdekke om det er lønnsforskjeller blant kvinner og menn som gjør arbeid av lik verdi i virksomheten. For å få en mest mulig presis lønnskartlegging kan det være lurt å tenke litt forbi den tradisjonelle "hierarkiske" organisasjonsstrukturen.
Erfaringsmessig anbefaler vi:
Å lage nye grupper av stillinger som har lik verdi for bedriften, og deretter sjekke om alle er på det lønnsnivået de bør være på.
Husk å inkludere ansattrepresentanter:
Loven stiller krav til å involvere ansattrepresentanter / tillitsvalgte eller tilsvarende i utformingen av lønnsgruppene.
Hvorfor:
Dette er for å kvalitetssikre lønnskartleggingen, og for å forhindre for eksempel at man setter opp gruppene etter hvem som er på samme lønnsnivå, eller for å få en "finest mulig" rapport.
Dette har vi lært fra tidligere år
Erfaringer
Vi har jobbet med å veilede selskaper på ARP helt siden de nye endringene ble innført, og generelt på mangfold, likestilling og inkludering siden lenge før det.
De to tingene vi ser at flest sliter med er:
1. Hvordan skal vi hente inn og legge frem dataen som er påkrevet i ARP-rapporten?
- Lønnskartlegging
- Fremstilling av data
2. Hvilket nivå skal vi legge oss på når det kommer til Del 2, redegjørelsen?
- Hvor mye skal vi ta med?
- Terminologi, inkluderende språk, og lignende
Noen tips til en smidig rapporteringsprosess:
Skaff deg en god oversikt over all data som må hentes inn, bearbeides og tolkes. Alt dette har vi automatisert og forenklet i vårt spesialtilpassede ARP-verktøy.
Planlegg hvem som skal være med på å sette sammen rapporten. For eksempel trenger man en kombinasjon av lønnsdata, HR-data og andre personalopplysninger. Husk at ansattrepresentanter skal være involvert i lønnskartleggingen, så sørg for god transparens og kommunikasjon - og nok tid!
Publisering av rapporten: Noen velger å legge den inn med samme design som resten av årsberetningen, noen legger den ved som vedlegg, og andre linker til en dedikert side på nettsiden.
Compliance fra Equality Check
Equality Check's spesialtilpassede ARP-verktøy forenkler og forkorter prosessen med å rapportere. Med verktøyet vårt får du beskjed om akkurat hvilken data som skal lastes opp, så skjer utregningene automatisk. Noen fordeler ved å bruke verktøyet:
ARP og veien videre
En god start
Vi har samlet svarene på de mest stilte spørsmålene i en egen guide, samt at alle stegene i verktøyet har en egen veiledning med tips og triks.
Vi har verktøyet, kunnskapen og ekspertisen til å guide deg gjennom ARP-rapporten og det videre arbeidet. Ta kontakt med oss hvis du trenger hjelp med mangfoldsarbeidet og -rapporteringen.
ARP er en god måte å starte det systematiske arbeidet på:
Bruk det samme grunnlaget til å jobbe videre med ytterligere dataanalyse
Ofte stilte spørsmål og svar
Hvem skal rapportere?
Alle offentlige virksomheter, og alle private virksomheter med mer enn 50 ansatte. Private virksomheter med mer enn 20 ansatte må rapportere hvis en av partene i arbeidslivet krever dette.
Hva skal rapporteres?
Rapporten består av to deler:
- Del 1: du skal rapportere data på (kjønnsbalanse, lønnsforskjeller, deltid inkludert ufrivillig deltid, midlertidig ansatte og foreldrepermisjon).
- Del 2: skal du skrive en redegjørelse om hvordan virksomheten jobber med likestilling, inkludering og mangfold.
Hvor ofte skal vi rapportere?
Det skal rapporteres årlig, men enkelte datainnsamlinger kan gjøres annethvert år. Dette inkluderer lønnskartlegging. Med vårt verktøy er det enkelt å rapportere årlig, noe vi anbefaler våre kunder å gjøre.
Hva skjer hvis vi ikke rapporterer?
ARP-rapporten har også en preventiv funksjon. Dersom et selskap får en diskrimineringssak mot seg, skal selskapet kunne dokumentere hvilket arbeid som er lagt ned i å forhindre diskriminering og fremme likestilling.
Hva skal med i risikoanalysen?
Du må sjekke potensiell risiko for diskriminering på disse hovedområdene (som et minimum):
- rekruttering
- lønns- og arbeidsvilkår
- forfremmelse og utviklingsmuligheter
- tilrettelegging
- mulighet for å kombinere arbeid og fritid
Man skal inkludere alle diskrimineringsgrunnlagene i analysen: kjønn, etnisitet, seksuell orientering, funksjonsevne, religion, livssyn, graviditet og amming, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Kan jeg se en eksempelrapport?
Alle kunder av Equality Check, som har tilgang til verktøyet, får en eksempelrapport de kan se på som inspirasjon.